Noe av det jeg liker best med kristendommen er at det hele står og faller på dette:
Enten ble Jesus ble reist opp igjen eller så ble han ikke det. Enten er det sant og fullstendig overnaturlig eller så er hele religionen og alt rundt det fullstendig bortkastet tid.
Som Timothy Keller sier det:
The issue on which everything hangs is whether or not he rose from the dead. If Jesus did rose from the dead, it changes everything! ~ Tim Keller, The reason for God, page 202
Eller som C S Lewis sier det:
Christianity, if false, is of no importance, and if true, of infinite importance. The only thing it cannot be is moderately important. ~ C. S. Lewis, God in the Dock, page 51
Eller enda bedre, som det står i et av brevene i det nye testementet, skrevet få tiår etter at Jesus levde:
Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. ~ 1. kor 15:12-19
Jeg lar denne henge i luften. Verdens største religion står og faller på en enkelt historisk påstand, om du tror på det eller ikke er et annet spørsmål.
