Med fire barn, første født i 2007 og siste i 2016, har jeg fått med meg en god porsjon barnetv. Det har blitt mye titting og refleksjon rundt innholdet. For eksempel fysikkens lover i Drømmehagen eller den imponerende grafikken i Lundefjell eller det å høre Harald Mæhle igjen i nyere barnetv (Pocoyo).

En annen ting jeg har undret litt over er hvordan ulike programmer har ulike tilnærminger på dette med bruken av fortellerstemme. I noen programmer er det fortellerstemme og i andre ingen. I noen snakker stemmen med karakterene og i andre bare forteller han/hun. Jeg har gjort en rask undersøkelse på 20 minutter, hvor jeg gikk gjennom noen av de barnetv-programmene jeg har sett med ungene disse årene, hvordan de har gjort ulike tilnærmelser, og gruppert de. Det finnes helt sikkert flere kategorier og mange flere eksempler, men her er noen:

Fortellerstemmen snakker om situasjonen, men det er ingen interaksjon mellom karakterene og fortelleren

  • Peppa gris
  • Albert Åberg
  • Moro med Klaus

Fortellerstemmen kan snakke til karakterene, men ikke tilbake

  • Lundefjell
  • Poppeloppane

Toveis kommunikasjon mellom fortelleren og karakterene

  • Drømmehagen
  • Hei Kembo
  • Pocoyo
  • Raa Raa, den bråkete løven

En intern forteller, en fra historien

  • Med bestefar i lomma
  • Lille Jack
  • Gruffaloen

Ingen fortellerstemme

  • Charlie og Lola
  • Diddi
  • Floopaloo
  • Franklin og vennene hans
  • Petter kanin
  • Postman Pat
  • Timmy Tid
  • Mamma Mø og Kråka

Hvordan ulik bruk av fortellerstemme eller ingen fortellerstemme kan sikkert forklares med pedagogiske fortrinn; kanskje det er ulike målgrupper, forskjellige hensikter og effekter.